Siste innlegg:


Risikostyring i den norske skredredningstenesta

Albert Lunde, som nyleg la fram si doktoravhandling ved Universitetet i Stavanger, peiker på at redningstenesta har vesentlege utfordringar med å gjennomføre rygge og effektive redningsaksjonar, særleg etter snøskred som rammar vegnettet.

(FOR ENGLISH READERS: Find hyperlink to the PhD thesis in this latest blog post, click on heading or image above)

Naturen er en krevende læremester

Hver vinter retter flere og flere skituppene inn i bratt terreng. Det går ikke alltid bra. Noen tar valg som fører til at de dør i snøskred. Å vurdere skredfaren er vanskeligere enn mange tror. Og bare unntaksvis gir naturen tilbakemelding på kvaliteten av beslutningene våre.

(FOR ENGLISH READERS: Find hyperlink to English publications in this blog post, click on heading or image above)

Snøskred i studieprogram og -emner i Norge

Studentutvalget i Norskred består av studenter som skriver oppgaver med snøskred som tema. Utvalget for studieår i 2018/2019 har laget en rapport for å kartlegge studieprogram og -emner ved universiteter og høgskoler i Norge.

Worskhop på Skredkonferansen

I samarbeid med Skredkonferansen på Voss 1.-3. november har vi fått mulighet til å fylle workshopene dagen i forveien (torsdag 31. oktober) med faglig innhold.

Hils på studentutvalget

Studentutvalget består av fem engasjerte studenter som ivrer litt ekstra for at studentene skal få tilgang til relevante fag, lærerike sommerjobber og etter hvert mulighet til å skrive spennende oppgaver om snø, snøskred og håndtering av snøskredfare. Totalt er det 20 studentmedlemmer i Norskred.

40 år sidan Engesetfonna

Det tragiske skredet i Engesetfonna i Ørsta som gjekk 10. februar 1979, blir ofte rekna for å vere størst blant dei dokumenterte snøskreda i Norge. Skredet lausna i frå sørsida av Saudehornet. Brotkanten som var oppimot 2,5 m høg spreidde seg 1 km lang ut mot Vallahornet og Kyrkjetinden. Fleire hus på Engeset vart trufne, og tre menneske omkom.

Utløysing av sørpeskred i ulike snøtypar

Vassinnhaldet i snø er ein avgjerande faktor for utløysing av sørpesktred. Men kor avgjerande er det? Og har vi eigentleg særleg med målingar som kan faktisk kan dokumentere dette i felt?

Yrkesutdanning for skivegledere

NORTIND skiller ut deler av tindeveglederutdanningen i en egen modul som består av snø- og skredfag, ski- og breferdsel. I februar starter opptaket til den nye yrkesudtanningen for skivegledere. «Føring på alpine skiturer har blitt et stort arbeidsfelt for NORTINDs medlemmer, og fra reiselivsnæringen rapporteres det også om stor etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft». Det er NORTIND…

Priser for godt faglig arbeid

Under banketten på ISSW 2018, den internasjonale snøskredkonferansen i Innsbruck, ble det utdelt priser både for yngre og eldre bidragsytere i snøskredfagene. Det norske fagmiljøet var godt representert i begge ender av skalaen.

Endelig program for ISSW 2018

Organisasjonskomiteen for the International Snow Science Workshop (ISSW) i Innsbruck 7.-12. oktober 2018  har publisert det endelige programmet for konferansen.

Snøskredulykker i Noreg – fylkesvis

Det har gjennom historia vore skredulykker i alle fylke i landet, og i nesten alle kommunar. Berre tre fylke har gått fri for fatale ulukker. Vi kan rekne med at 1600 menneskeliv har gått tapt etter 1600.

Nytt fra EAWS om skredproblemer og skredstørrelser

Den europeiske foreningen for snøskredvarsling , EAWS, har lagt ut en nyhetssak om standard skredproblem og navn på skredstørrelser. De har i denne sammenhengen sendt NORSKRED en oversettelse på norsk som vi formidler videre til aktuelle interessenter.   

Om teknologien tar over (masteroppgave)

I dagens samfunn blir stadig mer av hverdagen automatisert. Biler kjører snart av seg selv, fly flyr på autopilot, brød baker seg selv med brødbakemaskin, hytta er fyrt opp når vi kommer frem og så videre. Hvert år stenges norske veger på grunn av snøskred. Er det mulig å sikre vegene automatisk også? 

Snøklima i Troms: Innlandsklima helt til havs (masteroppgave)

Vinteren 2018 har vært minnerik i store deler av Norge. I Troms fylke gjorde en tørr start på året 2018 at snøskuffene kunne stå urørt, og hørselvern og skrubbsårplaster ble det viktigste turutstyret for skiglade. Med mars kom også snøen, og det gjorde også snøskredene! For noe hadde skjedd med snøen som kom i februar.


Arkiv: