Tragedien i Molaupsfonna

Femti år sidan tragedien ved Hjørundfjorden

Snøkred frå Molaupsfonna på austsida av Hjørundfjorden tok i november 1971 livet av sju menn. Åtte menn vart tekne av skred då dei leitte etter det første offeret frå eit skred tidlegare på dagen. To av dei skredtekne overlevde etter 17-18 timar i snøen. Trageiden som råka lokalsamfunnet hardt, medverka til auka satsing på skredforsking i Noreg.

Tekst: Astor Furseth

På austsida langt ute i Hjørundfjorden på Sunnmøre, om lag rett overfor Ytre-Standal, ligg garden Molaupen. Namnet kan skrive seg hammaren Laupen. Gardstunet ligg 40 meter over fjorden, på ei lita flate der. I 1900 budde 16 menneske på Molaupen, men folketalet minka, og i 1955 var det slutt på fast busetnad her.

Molaupen og Molaupsfonna (foto: ukjent). Sjå også panoramabilete frå Regobs 23611 (registrert av E.A. Tvergrov).

Sjølve gardshusa er rimeleg trygge for skred. Men rett austafor går Molaupsfonna gjennom eit skar, og kjem høgt oppe frå. Høgste nuten der opp er Sunnavindsnipa på 1362 moh.

Det har skjedd mange skredulykker på denne fjordsida som strekkjer seg inn til fjordbotnen. Den mest nærgåande for Molaupen sin del, skjedde på slutten av 1870-åra. Då eit stort skred gjekk over Strandabøen, rett nord for Molaupen. Skredet som kom frå den ytste Strandabøfonna og grov eit djupt gjel, og tok mesteparten av markene, men husa stod att.

Molaupen ligg i skredterreng på austsida av Hjørundfjorden (kartutsnitt frå NVE Atlas, karttema KAST)

Skredutsett fjordlandskap

Det er velkjent at Hjørundfjord-området har vore råka av store snøskred-ulykker, blant anna Otola-ulykka i 1770 (Furseth, 2020), som er omtalt tidlegare på norskred.no. Det er også eit nyare skred, snøskredet på Rise i 1968 (Furseth, 2018). Dei store ulykkene nokre år før i fjella søranfor Hjørundfjorden, er heller ikkje langt unna. I januar og februar 1964 kom snøskred i samband med kraftutbygging, først i Litledalen, der tre omkom, så to veker seinare i Hjortedalen, der fire omkom.

Geitesanking

I 1971 budde det såleis ikkje lenger folk på Molaupen, men området var framleis til nytte. I mange år hadde gardbrukarane på Stavset og Ytre-Standal ført bukkane sine over fjorden for å halde dei unna geitene til paringstida kom. 

Dei fleste åra hadde det gått greitt å hente dei heim om hausten, men i 1971 vart der gåande att bukkar. Det vart både i oktober og november forsøkt å få ned dyra. Fleire hadde prøvd fånyttes. I førstninga av november la nokre karar igjen av stad for å få bukkane ned. Då var bukkane blitt observerte oppe på ei hylle langt oppe, nesten i høgste tindane. Men karane kom heim att utan å ha fått tak i dyra.

Uvêr og tidleg vinter

Hausten 1971 var reine uvêrshausten. Alt frå september av var det kraftig vind og mykje regn på Nordvestlandet. I oktober kom fleire stormar, full storm den 7. oktober og berre fire dagar etterpå tok stormen seg opp att, gjorde store skadar, særleg i Trøndelag. Det var ny storm den 22. oktober.

Men verst vart november.

Den 2. november kom ein ny sterk storm på Vestlandet med orkan på Kråkenes og Sula. Dette førte også til storflaum mange stader, særleg vart Høyanger råka. Ein ras tok kraftlinja mellom Fortun og Årdal.

Det kom nok ein storm 10. november, målt til sterk storm ved Stad. Også den 14. bles det kraftig, og det er truleg at det samla seg store snøskavlar i fjella.

Så kom den sterke stormen den 24. november. Denne råka store delar av Nordvestlandet. Det var dette uvêret som møtte folka som skulle opp i fjella ved Molaupen denne dagen.

Estimert nedbør, lufttemperatur og snødjup på 1000 moh ved Molaupen/Sunnavindsmipa basert på nærliggande nedbørs- og temperaturstasjonar og algoritmar som reknar om nedbør og temperatur til sannsynlege snømengder (kjelde: snødata på xgeo.no, frå snømodellen til NVE. Data er gjennomgått og tilrettelagt av Tore Humstad)
Vinddata frå Kråkenes fyr hausten 1971 (kjelde: seklima.met.no, data er gjennomgått og tilrettelagt av Tore Humstad)

Ulykkesdagen

Vêret og snøen hadde for lengst gjort tilhøva kritiske for bukkane ved Molaupen. Tysdag 23. november hadde folk sett bukkane oppe i enden av det djupaste gjelet av Molaupsfonna.

Neste dag var vêret lettskya.

Onsdag 24. november kl. 09:30

29-åringen Olav Standal og tre andre karar reiste rundt halv-ti på føremiddagen over fjorden. Ingen hadde snakka om fonnfare, utan ein av dei, som nemnde at han ikkje likte luftdraget. Den varsla stormen hadde ennå ikkje kome inn til Hjørundfjorden.

Dei hadde tenkt å gå oppover Molaupsnakken, men djupsnøen hindra dei. I gjelet der hadde det tidlegare gått eit snøskred, og dei vart einige om å prøve å gå på snøryggen. Snøen her var god å gå på, og dei kom seg fort opp dit bukkane stod. Ein av bukkane var død, men dei fire andre var i fin form. Ved hjelp av tau fekk dei med seg dei fire geitene ned på snøryggen. Snølaget var noko ujamnt, og Olav batt seg inn i eit tau og skulle gå først. Det var i eit gjel om låg om lag 400 moh.

Onsdag 24. november kl. 13:00: Det første skredet

Dei to første karane hadde ikkje gått mange metrane før dei såg eit snøskred kome fossande ut frå eit sidegjel. Skredet råka Olav og reiv han ned i snømassane. Dette skjedde berre på ein augneblink, og han hadde ikkje hatt sjanse til å kome seg unna. Olav vart likevel ikkje ført langt av garde fordi tauet rundt livet hans, hadde berre blitt stramt, ikkje meir. 

Dei andre sprang ned dit tauet forsvann ned i snøen og tok til å grave med hendene alt dei orka. Men skredsnøen var beinhard. No hadde vêret brått endra seg, det tok til å blåse kraftig. Dei kjende seg utrygge på fleire skred. Dei skjøna at dei måtte ha hjelp og utstyr til å grave med.

Ein av mennene sprang ned til det folketomme Molauptunet. Der fann han ei oljetrøye som han gjekk ut på tunet og vifta med, og håpte nokon med andre sida av fjorden ville sjå det.

Folket ved fjorden pla vanlegvis følgje med dei som var oppe i fjellsidene for å leite etter husdyra. Også denne dagen var det mange auge som følgde med på det som skjedde på Molaupsida. Ei av kvinnene som hadde både son og mann der borte, var den første som la merke til han som vifta med oljetrøya. Ho hadde også sett at karane vart borte oppe i skogkanten ved Molaupsnakkane, og ho meinte også å ha sett eit rok der oppe som kunne minne om eit snøskred.

Det vart ringt rundt i bygdene og organisert båt og folk. Også lensmannen vart kontakta, og han tok styringa.

No var det sterk sørvest vind, og det hadde også teke til med sludd og regn. Berre det å manøvrere ein båt til Molaupstøa, var vanskeleg nok.

Fleire karar vart frakta til Molaupen, og dei fekk opplyst om kva som var hendt. Ved gardstunet skar dei seg ore-stenger til å søkje med, dei tok også med spader og la i veg oppover fjellsida. Det var kome slikt snødrev at dei knapt visste om det var rennefok eller skredvind som møtte dei.

Det vart ettermiddag før dei kunne ta til å grave.

Dei arbeidde for harde livet, to og to, rundt tauet som forsvann ned i snøbreden. Dei grov djupt ned, og så fekk dei høyre nokre lydar nedanfrå. Plutseleg kom spaden ned på ei hand, og dei såg at det rykte i neven fleire gongar medan dei grov vekk snøen rundt hovudet. Dei skjøna at det var liv i Olav.

Då høyrde dei at det buldra over dei.

Onsdag kl. 17-17.30: Nytt skred

Så kom eit nytt snøskred over dei. Alle kasta seg rundt og prøvde å kome seg innunder fjellveggen, men hamna rett inn i snømassane. Åtte av leitemannskapet vart tekne av dette nye skredet. Eigentleg var det fleire skred som kom like etter kvarandre. Det hadde no blese opp til full storm. Med Olav var det såleis ni menneske i snømassane.

Men fleire karar frå Ørsta og Volda hadde vore undervegs til Molaupen, og ikkje lenge etter var nytt leitemannskap kome til staden. Dei prøvde også å ta med seg eit aggregat for å få lys opp i fjellet. Men vêret var ille, og i mørket og ròket vart det uråd å leite.

Leitearbeidet måtte delvis stansast.

Lensmannen hadde fått til ein redningssentral i ei stove i Strandabøgarden. Det var rekvirert meir redningsmannskap frå Ålesund, pluss fjellklatrarar. Lensmannen stod i radiokontakt både med dei som no hadde gått inn i det gamle huset som stod att på Molaupen, og redningskryssaren “Skomvær II” som hadde kome til. Frå redningskryssaren hadde ein samband vidare med leitemannskapa oppe i fjellet. Slik vart det formidla meldingar, men det å få stabilt radiosamband, viste seg vere vanskeleg.

Snøskred frå Molaupssåta i Hjørundfjorden 24.11.1971 der sju menn miste livet. Båten Skomvær II deltok i redningsaksjonen. Pila oppe i fjellet viser skredstaden. (Foto: Ukjent)

Onsdag kl. 24:00: Krevande natt

Tilhøva vart for vanskelege. Dei visste ikkje anna råd enn å vente. I bekmørket vart alt leitearbeid innstilt. Det var kaldt, og dei visste at tida rann ut for dei som låg nedgravne i snøen. Men samtidig spakna vinden, og dei kunne håpe på at vêret betra seg, og daggryet ville kome fort.

Torsdag kl. 02:30: Vêret lettar 
Utpå natta, i eitt-totida reiv det noko i skylaget, og vêret letna. Kring klokka tre låg ein båt klar ved kaia for å byte leitemannskap. Fem fjellklatrar kom til.

Etter å ha blitt tilkalla av lensmannen og etter ei lang ferd i bil og med ferje frå Molde og Åndalsnes, kunne dei ta seg oppover Molaupsnakken. Utpå natta var dei framme. Det var langt betre vêrtilhøve no, men det bles likevel nordvest kuling oppe i fjellet.

Trass mørket fann fjellklatrarane ei lagleg hylle å kome seg nedi gjelet og nær ulykkesstaden. Klokka halv tre på natta sette dei opp ei 40 meter lang line og sikra med boltar på skrå ned etter det steile fjellet. Slik vart det mogleg for dei andre å ta seg ned. Men så vart dei nøydde til å vente på dagslyset, slik at faren for nye ras kunne vurderast.

Torsdag kl. 08:15: Mirakuløse funn

Sikringsarbeidet vart fullført. Meir leitemannskap og ein lavinehund la i veg frå Molaupstunet rundt fem-tida om morgonen. Ny leiting kunne starte. Ei stor samling av hjelpekorpsfolk frå Ålesund, Ørsta og Volda forutan bygdefolk, kunne arbeide side om side. Det syntest ikkje kome fleire skred. I halv-ni tida vart det endeleg gjort funn. Dei fann ein av karane nede i snøen, og han var i live etter 17 timar i snøen. Han var eigentleg i bra form, og vart frakta ned til helikopteret, som no stod klart på Molauptunet. Derifrå vart han flogen til sjukehuset i Ålesund.

Ei stund etterpå vart ein ny kar funnen, også han levde, nokså medteken etter 18 timar i snøen, men etter forholda hadde han klart seg bra. Å finne folk i live etter så lang tid, var som eit mirakel. Og håpet steig om raskt å finne fleire, ettersom der var både stort gravemannskap og lavinehund til stades. Kunne Olav som vart teken først, og dei andre sakna faktisk ha klart seg?

Samstundes tok vêret atter til å bli dårlegare, og vêrvarslinga hadde meldt storm, og ein frykta at det var stormen som no kom, men han let heldigvis vente på seg.

«På kirkedager går folk forbi bautasteiner og leser navnene på de som er omkommet. På en av disse steinene står navnene på syv av mine kamerater. Et under er det at det ikke står to navn til. Vi kjempet med seks av dem for for å redde den syvende. Og det er en kamp mot døden jeg vil fortelle her», skreiv overlevande Jan Storeide i boka «Den lengste natten» (1978).

Torsdag kl. 10:00-10:30: Ny nedtur

Så vart det ikkje gjort fleire gledelege funn. Dei to neste som var funne og grave fram, var døde. Det var leita på spreng i den hardpakka snøbarden etter dei andre. Det var kome godt med folk til stades, slik at leitemannskapet kunne få avløysing. Det lykkast snart å grave fram ein mann til, men også han var død.

Torsdag kl 12:30-16:00: Sju døde

Klokka halv eitt vart det funne to døde til. Enno var to sakna, og dei måtte ligge ein stad i snømassane. Fire nye fjellklatrarar kom til, henta med sjøfly frå Åndalsnes og Ålesund. Tida syntest å renne ut, og i tretida tok det synleg til å mørkne att.

Men rett før skyminga kom, kl. 15:35, vart dei to siste funne djupt nede i snøen.

No var i alt sju døde. Dei vart frakta ned til fjorden og tekne om bord i Skomvær II og førde til bedehuset på Sæbø.

Dette var menn i alderen 29 til 64 år. Fire av dei var gifte og hadde barn. Sju av barna deira var under 20 år. Lokalsamfunnet Standal var hardast råka.

24. november 1971 losna snøskred frå Molaupssåta i Hjørundfjorden. Sju menn miste livet. To til var tekne, men overlevde etter fleire timar i snømassane. (Foto: Sunnmørsposten)
Sjå klipp frå Dagsrevyen 25.11.1971.

Eit lokalsalsamfunn i sorg

Gravferda 1. desember i Hjørundfjord kyrkje på Sæbø samla over tusen menneske. 

Hendinga vekte stor merksemd frå alle media. Dette var ei lokal tragedie med omfattande nasjonal dekning. Journalistar og fotografer strøymde til. Ingen av dei sørgande var van med å få pressefolk nært inn på seg. Under jordpåkastinga balanserte fotografar på kyrkjegardsmuren for å få rette vinkelen til ”årets bilete”. Dette vart opplevd som påtrengande for pårørande, og sette merke i fleire. 

Molaupsulykka vekte stor nasjonal merksemd, på godt og vondt. NRK sitt program «Vindu mot vår tid» dokumenterte gravferda (00:00 – 01:50). Programmet viser også korleis ein seinare har forska på snøskred for å unngå liknande tragedier.
Faksimile frå Arbeiderbladet 28. november 1971 s. 3. (finn avisa på Nasjonalbiblioteket, nb.no). Sju menn omkom. Sanking av geitebukkar var eigentleg grunnen til at folk drog opp i det skredfarlege fjellet. Dei fleste bukkane strauk med, men ein bukk overlevde.

Men mediemerksemda hadde også positive sider. Det var starta ein nasjonal innsamlingsaksjon. Og Molaupen-ulykka vart ein vekkjar til utviklinga av ei langt meir profesjonell alpin redningsteneste, med samkøyrt hjelpemannskap og tilgang til redningshelikopter.

I etterkant av ulykka bad lensmannen om at Justisdepartement måtte sjå på bruken av helikopter i redningsarbeid. Det er mykje som tyder på at hjelpa ville ha kome i gang lenge før, dersom dei hadde hatt eigna helikopter til disposisjon. 

Kong Olav V heidra i nyttårstalen 1971 dei som vart råka av skredet i Molaupen (sjå 04:10-05:00)

Snøskredforsking

Mellom 1968 og 1971 skjedde det fire store snøskredulykker i Noreg:

I Bondalen i Ørsta, vart gardane på Risetunet råka av ei stort snøskred 19. februar 1968. Tre menneske omkom, og fire gardsbruk vart tekne.

I Skårdalen ved Oppdal omkom sju skiløparar på tur 8. mars 1969.

Ved anleggsarbeida på vestsida av Folgefonna omkom sju personar då ei brakke i Rednedalen i Mauranger vart råka 9. januar 1970.

Så kom Molaupen-ulykka som den fjerde i løpet av tre år.

Det var lenge sidan det vart reist krav i Stortinget om løyvingar til støtte ved skred- og andre naturskadar. På 1950-tallet vart det løyvt kr 500 000 årleg gjennom Fonnvernutvalget, og i 1963 vart «Utvalget for snøforsking» etablert. Men systematisk forsking eller arbeid med sikring mot skred- og skredfare, var likevel ikkje etablert. Organiseringa av skredførebyggande arbeid i Noreg var mangelfull. Samanlikna med andre fjelland i Europa, kom Noreg eigentleg ubegripeleg dårleg ut. 

Det er tydleg at særleg snøskredet på Rise tre år tidlegare sette meir fokus på dette arbeidet, men først med Molaupen-ulykka, 12 km unna Rise, kom for alvor fortgang i utviklinga av fagleg ekspertise for vurdering av risiko knytt til snøskredfare.

Dette vart teke opp i spørjetimen i Stortinget berre ei veke etter ulykka, den 1. desember 1971. Industriministeren lova å sette ned ei gruppe som skulle greie ut om ei statleg finansiert snøskredteneste.

Av og til kan byråkratiet arbeide fort, noko som skjedde i dette tilfellet. Resultatet vart at Norges Geotekniske Institutt (NGI) hausten etter fekk eit nasjonalt ansvar for snøskredforsking (med varsling av skredfare av Meteorologisk institutt). I 1972 fekk Karstein Lied jobben med å bygge opp og leie den nye snøskredavdelinga på NGI.

I dag er snøskredforskinga ved NGI inkludert i fagområdet Naturfare. Til saman arbeider minst 45 personar innanfor desse fagfelta på NGI. Forsking har gitt større kunnskap om utløysing og rekkevidde av snøskred, detaljert lokal snøskredvarsling, og rett type og dimensjonering av sikringstiltak basert blant anna på måleseriar frå NGIs forsøksfelt på Strynefjellet.

Kjelder:

Furseth, Astor: Snøskredet på Rise 19. februar 1968, publ, 2018 av norskred.no

Furseth, Astor: Skredulykker i Norge. Tun Forlag 2006 s. 124.

Lied, Karstein: Etablering av snøskredforskning i Norge, publ, 2018 av norskred.no

Stortingsmelding nr. 9. /1972-73). Organisering av snøforskning m.v. i Norge.

Strømme, Lars og Ragnar Standal, Hjørundfjordsoga, bind 3: 1988 s. 22-26.

Sunnmørsposten 25.11.1971.

Sunnmørsposten 26.11.1971. 

Tvergrov, Eli Anne: Molaupsulykka 1971, i Hjørundfjordportalen 2021.

Meir lesing:

«Skulle berge fem geitebukkar – sju menneske omkom» – Møre-Nytt 20.11.2021 (+)

«17 timar under snøen og livslang sorg» – Sunnmørsposten 19.11.2021 (+)

Bok: «Den lengste natten» (109 sider) – av Jan og Karl Storeide (1978):

Bok: «Farlige fjell» – (s. 71-84) – av Arthur Klæboe (1981)

Bok: Den farlege naturen» (s. 17-25) – av Arvid Møller (1986)

NRK: Hjørundfjorden – fager fjord mellom farlege fjell (03:51 -08:25), 1994

Reisestipend for studenter og nyutdannede

Den nordiske konferansen om skred og friluftsliv (ofte forkortet Skredkonferansen) er lagt til Gol 4. – 7.  november 2021. Styret i Norskred har satt av midler til å støtte inntil seks studenter/nyutdannede med 5 000,- hver i stipend for å dekke reise- og konferansekostnader.  

Som støtteberettigede regnes:  

  1. Studenter/nyutdannede som jobber med, eller nylig har ferdigstilt masteroppgave eller annen dokumentert studentoppgave som egner seg til presentasjon på denne konferansen. Oppgaven må ha skredfaglig relevans. Studenter som ikke har kommet langt nok i studiet/oppgaven, henvises til konferansen i 2023. Studenter/nyutdannede som leverte oppgave med større relevans i 2019, prioriteres bak de som er mest relevante i 2021.    
  1. Studenter/nyutdannede som ikke mottar, eller ikke kan forvente å motta, støtte fra annen finansieringskilde, f.eks. ny relevant arbeidsgiver, vil bli prioritert.

Kriterier:

  • For å få støtte må studentene (eller nyutdannede) presentere noe av arbeidet sitt ila. konferansen. Dette kan gjøres på hovedkonferansen (5.-7.11), på workshop (dagtid 4.11) eller på Norskreds uformelle fagkveld (kveldstid 4.11). Ferdige masteroppgaver bør fortrinnsvis vurdere å presentere på hovedkonferansen, mens studenter som ikke er ferdige med oppgaven bør prioriteres på workshop eller fagkveld.   
  • De som mottar støtte må skrive 1-2 sider om oppgaven sin i Norskred nyhetsbrev som kommer ut i desember 2021.  
  • Støttebeløpene utbetales i etterkant av konferansen. 

Søknadsfrist:

Søknad sendes til noskred@norskred.no innen 1. oktober 2021. Oppgi tema for oppgave, lenke til publikasjon (dersom denne finnes), tidspunkt for innlevering og navn på ev. veiledere.

NB: Merk også at fristen for å melde inn innlegg til hovedkonferansen er satt til 1. september (dersom du ønsker å presentere oppgaven der).

Student Aron Widforss presenterer sitt studentarbeid ved Luleå tekniske universitet på Skredkonferansen i Voss i 2019.

Snow avalanches at Interpraevent 2021

The 14th Interpraevent congress, that was planned to be arranged in Bergen in May 2020, was postponed one year and hosted digitally from Norway last week. Some of the presentations were dealing with snow avalanches in Norway and the rest of Europe.

Text: Tore Humstad

Interpravenet is an international research society, based in Klagenfurt in Austria, «that works to set up preventive protection against disasters and supports interdisciplinary research to protect our living space against flooding, debris flow, avalanches and mass movements». Therefore, it deals with more natural hazards than ‘Norskred’ does. However, it focuses on risk assessments in general terms that could also be relevant for snow avalanche mitigation.

Anyhow, for the benefit of Norskred members; below you will find some publicly available highlights from the congress redgarding snow topics.

The congress in 2021 was arranged by NVE, NGI and NPRA.

Digitital excursions (storymaps)

Since the congress was held digitally, the planned excursions were obviously impossible to perform. Instead, a handful storymaps were made from different locations in Norway. Three of them dealt with snow avalanches. Click on images or links below to join «digital excursions» (Storymaps) to Stavbrekka in Skjåk, Ryggfonn in Stryn, and Aga and Bleie in Ullensvang.

Stavbrekka Glide Avalanche in Skjåk, Norway (storymap from NPRA)
Visit catching dams in Ryggfonn in Stryn, and Aga and Bleie in Ullensvang (storymap form NGI)
Visit Skotamyri in Aga, Ullensvang to evaluate the effect of forest in the avalanche path (storymap from NGI)

Conference proceedings

For papers regarding snow avalanches, check the proceedings and find the papers listed in bullet points below.

Link to proceeding/papers

Norway:

  • Regobs – an open geohazards[1]related data hub used in citizen science, warnings, preparedness and crisis management (Engeset et al. 2021), p. 90
  • Avalanche- and Slush-Flow Dam Vallabøen, Ørsta Municipality, Western Norway (Jónsson et al., 2021) p. 339

Switzerland:

  • Evaluation of the Extraordinary Avalanche Situation in January 2018 in Switzerland (Bründl et al, 2021) p. 17
  • Integrated operational avalanche risk management (Steinkogler et al., 2021), p. 375

Extended abstracts

For extended abstracts about snow avalanches, check the document below and find the papers listed in bullet points .

Link to extended abstracts

Norway:

  • Establishing Guidelines for Landslide and Avalanche Hazard Mapping in Norway (Slåtten et al., 2021), p. 45
  • Examples on Practical Use of Drone Technology in Flood- and Avalanche Hazard Management (sørli et al-, 2021), p. 138
  • Risk assessment of buildings exposed to rock falls and snow avalanches (Eidsvig et al., 2021)¨, p. 178
  • Effects of forest management on avalanche hazard in Jølster/Western Norway (Gauer et al., 2021), p. 184
  • Effects of a changing climate on hazard zonation for landslides and avalanches (Gisnås et al., 2021), p. 187
  • Conceptual model for quantification of snow avalanche return periods (Harbitz and Harbitz, 2021). P. 190
  • NAKSIN – A new methodology for avalanche hazard indication maps in Norway (Issler et al., 2021), p. 208
  • Probabilistic avalanche runout analysis (Liu and Issler, 2021), p. 225
  • Dual avalanche radar system for large-scale avalanche detection with automatic road closure and reopening functionality for an avalanche-prone access road in Northern Norway (Persson et al., 2021) p. 335

Austria:

  • Snowcatcher – Two winters of interaction between occurring avalanches and a flexible interception structure (Stelzer et al., 2021) p. 350
  • Project ALBINA: A consistent and multilingual cross-border avalanche forecasting system (Mair et al., 2021), p. 231

Should I jugde Safety or Danger?

I Norskreds digitale faglunsjserie ‘AVALUNSJ’, fikk vi 15. januar 2021 lunsjbesøk av forsker Matthew Stephensen ved Center for Avalanche Research and Education (CARE) ved Universitetet i Tromsø. Matthew forsker på hvordan kognitive skjevheter og andre subjektive faktorer påvirker vår bedømmelse av snøskredfare og tilliten vi har til disse vurderingene.

Matthew presentere noen av funnene sine og ba samtidig om tilbakemeldinger fra deltakerne. Hvilken rolle spiller spørsmålet vi stiller oss selv i toppen av henget for hva vi til slutt bestemmer oss for? Hvordan kan to personer med samme kompetanse og erfaring ende opp med motsatte beslutninger, selv om informasjonen og verdiene er de samme?

Faglunsjene i Norskred er vanligvis forbeholdt medlemmene i foreningen. Denne gangen gjorde vi tillegg et opptak, slik at både vi og CARE kan nå et større publikum. Opptaket finner du nedenfor.

Om du vil få med deg flere slike faglunsjer, bør du vurdere å søke medlemskap.

Brudeferd i Hjørundfjord – 250 år sidan Otola-ulykka

Tragedien under Otola i Hjørundfjorden, er den tredje største snøskredulykka i norsk historie og den verste som nokon gong har skjedd til sjøs. Eit brudefølgje i tre båtar vart råka, og 27 unge menneske mista livet. Denne vinteren er det 250 år sidan dette skjedde.

Tekst: Astor Furseth

Hjørundfjordfolket – alltid trua av skred

Området under Hjørundfjord prestegjeld blir gjerne i dag presentert som ein magnet for dei som verkeleg vil oppleve vill natur. Sunnmørsalpane reiser seg 1600 – 1700 meter til vers frå fjorden, med toppar som Slogen, Skårasalen og Saksa.

Slik natur er som ein resept på skredhendingar, og Hjørundfjord er ein av dei meste skredfarlege stadene i Noreg. Det er ikkje vanskeleg å finne denne kampen mot naturkreftene nedteikna allereie i dei eldste kjeldene, som t.d. for garden Furnes i 1627: «Snefund haver taget hus och folch bort”.
 

I Hjørundfjord har det skjedd minst 55 snøskred-ulykker og over 140 dødsfall. Nettopp her har gått fleire av dei verste snøskreda i noregshistoria. Forutan Otola-ulykka, kan nemnast snøskreda på Valset (27 døde) og Skylstad (minst 28 døde) i 1679, og i nyare tid Molaupen i 1971 med 7 døde. Det er dessutan registrert ca. 35 stein- og jordskredulykker med i alt 11 døde.

Otolhornet med skredfaret Otola. Foto: Astor Furseth.

Fjorden som kyrkjeveg

Inste delen av Hjørundfjorden er kalla Storfjorden. Det var langs Storfjorden folk rodde for å kome til Sæbøkyrkja, etter 2-3 timar med spreke karar ved årene. Folk måtte til kyrkje til preike, gravferd, bryllaup og barnedåp. I Kongelova av 1665 vart det innført både dåps- og nattverdsplikt, og i 1735 rett og slett obligatorisk krav til kyrkjegang. Så det er ikkje tvil om at denne strekninga var noko folket hadde stor kunnskap om og visste å takle.

Hans Strøm skriv i Fogderiet Sundmør (1762): «En anden uleilighed foraarsages af Bjergenes steilhed, som giver anledning til idlelige snee- og steenskreder … og giør fiorden da saa usikker for de seilende, at de ei tør følge noen af strand-siderne, men maa holde sig midtstrøms, alt for at undgaae farligheded af de steene, som skredene i nedløbet skyde fra sig, ofte langt hen paa fiorden.»

Otola

Knoklet, knudret og forrevet
Truende den mod os glaner,-
Dragen lig med hundred øine
Og en mand til maal i døgne,

 Kristofer Randers om Otola i diktet: Hjørundfjorden

På vestsida av Storfjorden, der fjorden bøyer av ved Skarvhammaren, ris opp Otolhornet (1312 moh). Her er to store skredfar, på sørsida går Nessetgjølet og på nordsida Otola. Rett utanfor er det tre stygge fonnefar til: Sannfonna, Alldysja og Hettå. Det står redsle frå dette området.

Her har det vore mange nestenulykker, også fatale, både før og etter Otola-ulykka. I 1728 vart ein båt frå Viddal teken av snøskred frå Otola, og to personar miste livet. Det finst også ei segn om eit skred i 1760. Drengen på Sellereite omkom her i januar 1827. I 1830 kom eit stort snøskred frå fonna Hettå, og to mann omkom.

Bryllaup i Skjåstaddalen

Det var planlagt bryllaup i Skjåstaddalen 1. januar 1770. Peder Rørstad, 21 år, skulle ta over garden og ville føre slekta videre med giftarmål med 26 år gamle Siri Skjåstad. På nyttårsdags morgon drog eit stort følgje i tre båtar frå Bjørkevika til vigsle i Sæbø-kyrkja.

Måleriet av Carl Nielsen (1897), som heng i Hjørundfjordheimen på Sæbø, viser fjorden med Slogen i bakgrunnen. I forgrunnen er støa der kyrkjebåtane la til. (Foto: Martin Furseth)


 
Det ligg ikkje føre lokale kjelder om korleis veret var – men ikkje langt unna, på ein gard i Austefjorden, omkom gardkona 29. desember: «Forulykket af skredelv». Ho vart teken av vassdemme etter at snøskred hadde gått oppe i elva. Akkurat samstundes skjedde noko liknande i Stangvik i Surnadal, der ein mann omkom ved saga ved eit sørpeskred. Så det var kanskje eit milddrag i lufta, men utan tvil var det tørrsnø i høgda.

Å møtast på kyrkjebakken var eit høgdepunkt i tilværet, attpåtil var dette bryllaupsferd, så denne dagen gav dei seg god tid. Det blir fortalt at kyrkjefolket frå Viddal var farne av stad lenge før brudefølget frå Bjørke gjekk i båtane til heimturen.
 

I mellomtida hadde følgjet auka med tre. I ettertid veit vi at dette var tragisk, men for dei det gjaldt var dette sjølvsagt rekna for ein fin sjanse til skyss. To jenter på 9 og 11 år frå Hustad spurde seg til båtplass, og i tillegg kom med den 21-årige sonen til klokkaren. I brudefølgjet vart det såleis 32 personar fordelte på tre båtar.

Heimturen

Vi veit ikkje kva for tankar dei gjorde seg då dei valde leia. Alle ønskte snarast råd å kome seg inn til gjestebodet på Raudstad. I ro-avstand mellom Sæbø og Bjørke er det knapt 15 kilometer dersom ein held seg midtfjords på god avstand frå fjellsidene. Men ved å runde tett innpå Skarvhammaren sparte dei ein halv kilometer. Det ser ut til at båtane heldt ein kurs nær land på vestsida ved Otola. Og medan dei passerte losna det oppe i Otolhornet.

Det var truleg eit tørrsnøskred (eller ‘mjellfonn‘) frå stor høgde med stor fart. Dei kunne ikkje fått tid til å reagere før lufttrykket råka båtsidene, kasta dei rundt fleire gonger og knuste båtborda til pinneved. Så skaut snømassane fram som ein frodande foss, og kort tid etterpå kom flodbølgene.

I grenda Viddal rett overfor Otola var det ingen som merka sjølve skredet, men ei kvinne som var ut for å hente ved, fortalte dei hine at ho høyrde måseskrik ute på fjorden. Dei andre gjekk så ut og lytta ut i skyminga. Ein gammal mann sa: ”Måseskrik? Gud beire oss for eit måseskrik!» Og dei frykta straks ei ulykke og flota båtane –  tenkte på brudefølgjet som var venta å passere på denne tida.

Frå Viddal hadde dei godt utsyn til Otolhornet, med skredfara Otola til høgre og Nessetgjølet til venstre. Foto frå 1960-åra.

Otola tok dei

Dei møtte vrakrestar drivande i sjøen, og fann snart fem personar (mest truleg kvinner) som klamra seg til flytande gjenstandar, alle ille medfarne, men i live.

Dei rodde omkring og leitte mellom tiljer, knuste båtbord, matbommer og klesplagg, samtidig skotta dei opp i fonnefaret, frykta nye skred. Dei fann ikkje fleire overlevande, men drog opp seks døde kvinner. Det vart funne to døde til. I kyrkjeboka førte prost Nerem inn: «som var 2de mandsPersoner som av Bunden blev opsogned.»

Dét kan ikkje tolkast til noko anna enn det det vart gjort sokning med dregg og krokar, helst dagen etter – såleis vart i alt åtte døde funne att, medan 14 menn og 5 kvinner var borte for godt.

Viddalingane stemna inn mot Bjørke med dei fem overlevande, dei omkomne som var funne att og med den forferdelege ulykkesbodskapen. Dei døde vart lagde på lemmer i eit naust på Bjørke. Dette var uhyggeleg nok, men vart ekstra fælsleg for bygdefolket: det er fortalt at då folk kom ned att neste dag, vart det oppdaga at ei av dei «døde» hadde drege av seg sokken og snudd seg, før ho så hadde frose i hel av nattekulden.

Lassegardsnaustet på Bjørke, den dag i dag det same som den gongen dei la inn dei døde her. Foto: Astor Furseth.
Båtnausta i fjøra på Bjørke. Lassegardsnaustet er midt i biletet.

Ein ufatteleg katastrofe

27 menneskeliv er eit stort ulykkestal i nasjonal målestokk, og Otola-ulykka er (saman med Valsetskredet i 1679) den tredje største snøskredulykka i Norge. Tragedien vart forsterka ved at dette var unge folk. Gjennomsnittsalderen er 26 år. Dessutan råka det særs lokalt, dei fleste som kom bort var frå så å seie grannegardar. Otola-ulykka sette djupe spor. Det er blitt spunne mange historier og laga dikt om hendinga, og minnet er også heidra ved at dei 16 mannsnamna og 11 kvinnenamna er støypte i kopar på ein bautastein reist 17. mai 1971 ved kyrkja på Bjørke (som vart bygd seinare, i 1920).

Utruleg nok er ulykka omtalt i to aviser dette året 1770(!). Det er den fem år gamle Bergens Adressecontoirs Efterretninger og den nyskipa Trondiems Adresse-Contoirs Eft. Trondiems Adresse-Contoirs Eft.

Etterord: Denne artikkelen er skrive av skredhistorikar Astor Furseth. Teksten er basert på ein artikkel i Hjørundfjord sogelag si årbok – omarbeidd for norskred.no av Astor sjølv. Vi takkar Astor for nok eit bidrag til lære av historia. Styret


Kjelder:

Bergens Adressecontoirs Efterretninger 19.3. 1770 s. 1.
Kjell Inge Bjørke: «Om dei som kom bort i Otolaulykka nyårsdag 1770». Upublisert notat.
Simeon M. Ekornes: Ei hjørundfjordætt, Trondheim 1972.
Skredulykker i Norge: Astor Furseth, Tun Forlag 2006 s. 97.
Amund Helland: Norges Land & Folk, bind 15 D. 1, Kristiania 1911 s. 189.
Hans Strøm: Søndmørs fogderie, bind 2, 1762-66 s. 212-214
Hjørundfjordsoga, bind 1: Ivar Grøvik, 1975 s. 428-430.
Hjørundfjordsoga, bind 3: Lars Strømme og Ragnar Standal, 1988.
Kyrkjeboka for Hjørundfjord 1765-1818 s. 273.
TidsRegister: Rasmus J. Vassbotn, Volda bygdeboknemnd 1980 s. 52.
Trondiems Adresse-Contoirs Eft. 23.2. 1770 s. 3.


Risikostyring i den norske skredredningstenesta

I Noreg har ingen redningsmannskap omkome eller vorte skadde i innsats etter skredulykker sidan den tragiske ulykka ved Molaupen i Hjørundfjorden i 1971. Albert Lunde, som nyleg la fram si doktoravhandling ved Universitetet i Stavanger, peiker likevel på at redningstenesta har vesentlege utfordringar med å gjennomføre trygge og effektive redningsaksjonar, særleg etter snøskred som rammar vegnettet.

Tekst: Albert Lunde (PhD), desember 2019

Denne studien viser at redningsmannskap var farleg eksponert i moglege utløpsområder for nye snøskred i omlag ein fjerdedel av alle hendingar. I halvparten av alle skredaksjonane rykka mannskapa ut til skred utan skredofre. I studien har ein omtala dette som overengasjement.

Det er nødvendig å arbeide meir med danning av felles risikoforståing mellom dei som deltek i slike redningsaksjonar, for å unngå at ein i iveren etter å redda nokon, fattar unyttige avgjerder for dei som er sakna og som endåtil kan vere farlege for redningsfolka.

PhD thesis (English): «Risk management in Norwegian avalanche rescue operations. Managing uncertainty, complexity, overcommitment and the long-term monitoring of accident risk» by Albert Lunde (2019)

Redningstenesta må sjeldan søke etter skredofre, ettersom 75 % av alle skredtatte i perioden 2010-2017 vart lokalisert og gravne fram av kameratar før redningstenesta kom fram til ulykkesstaden. Halvparten av alle 568 registrerte snøskredofre i perioden 1996-2017 fekk meir eller mindre alvorlege skadar, og 120 omkom. Dette inneber at snøskred må oppfattast som medisinske naudsituasjonar som krev rask framføring av prehospitalt personell. Unødvendig venting på tradisjonelle søkeressursar kan føre til at skredofre ikkje får rett medisinsk behandling til rett tid, på rett stad.

Faksimile fra VG, 15, mars 2010.

Farleg eksponering av redningsmannskap i skredutsett terreng kan knytast til svikt i varslings- og kontrollaktivitetar, manglande opplæring på ulike nivå i redningstenesta og over- engasjement.

Forskingsresultata kan nyttast i evaluering av redningstenesta sitt handlingsmønster ved skredulykker. Resultata oppmodar til diskusjonar omkring risikoaksept, handlingsmønster og overengasjement i redningstenesta.

Sjå også (further reading):

PhD:

Risk management in Norwegian avalanche rescue operations. Managing uncertainty, complexity, overcommitment and the long-term monitoring of accident risk by Albert Lunde, University of Stavanger, 2019 (PhD thesis UiS, no. 486). https://uis.brage.unit.no/uis-xmlui/handle/11250/2633147)

Papers:

Lunde, A., Tellefsen, C. (2019): Patient and rescuer safety: recommendations for dispatch and prioritization of rescue resources based on a retrospective study of Norwegian avalanche incidents 1996–2017. Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine (2019) 27 (1), 5. https://doi.org/10.1186/s13049-019-0585-7

Lunde, A., Njå, O. (2019): Rescue performance in Norwegian road related avalanche incidents. Cold Regions Science and Technology, Volume 165, September 2019, 102774.  https://doi.org/10.1016/j.coldregions.2019.04.011

Lunde, A., Braut, G. S. (2019): The Concept of Overconmittment in Rescue Operations: The Concept of Overcommitment in Rescue Operations: Some Theoretical Aspects Based on Empirical Data. Air Medical Journal, Article in press. https://doi.org/10.1016/j.amj.2019.05.008

Lunde, A., Braut, G. S. (2019): Overcommitment: Management in Helicopter Emergency Medical Services in Norway. Air Medical Journal, 38 May-June 2019 (3) 168-173. https://doi.org/10.1016/j.amj.2019.03.003

Lunde A., Njå, O. (2019): A system thinking approach to safety in Norwegian avalanche rescue operations. Submitted to Safety Science on July 15, 2019. 

Naturen er en krevende læremester

Hver vinter retter flere og flere skituppene inn i bratt terreng. Det går ikke alltid bra. Noen tar valg som fører til at de dør i snøskred. Å vurdere skredfaren er vanskeligere enn mange tror.

Tekst: Markus Landrø

Et snøskred er et resultat av et komplisert samspill mellom en hel rekke faktorer. Noen faktorer er lette å vurdere, de fleste ikke. Den virkelig store utfordringen er likevel mangelen på tilbakemelding. Mye av det vi lærer ellers i livet baserer seg på prøving og feiling. Det fungerer dårlig i skredterreng. Bare unntaksvis får vi vite noe om kvaliteten på beslutningene våre – og det er gjerne når skredet løsner. Naturen er altså en krevende læremester.

Løsningen har vært å tilby ulike metoder som kan strukturere og forenkle beslutninger i skredterreng. Alle metodene bygger på vurdering av en rekke faktorer som leder frem til en “go eller no go” beslutning. Generelt deler disse metodene seg i to kategorier; de probabilistiske og de analytiske. De probabilistiske baserer seg på faktorer som går igjen i fatale ulykker og bruker statistikk som for å beregne risiko. De analytiske metodene krever mer kompetanse og handler ofte om å kunne vurdere faktorer som snødekke og stabilitetstester. Vi stilte oss spørsmålet, hvor gode er disse metodene? Brukes metodene av ekspertene, de med mest eksponering?  Og hvilke av de underliggende faktorene, løsrevet fra metodene, mener ekspertene er avgjørende, relevante eller irrelevante?

For å finne svar på dette har vi analysert de 9 vanligste beslutningsmetodene og sett på hvilke faktorer de baserer seg på. I tillegg har et ekspertpanel foreslått andre relevante faktorer som ikke er inkludert i metodene – totalt 53 faktorer. Deretter ba vi 100 eksperter om først å vurdere om hver enkelt faktor var; avgjørende, relevant eller irrelevant. Til slutt spurte vi ekspertene om kjennskap til og bruk av de forskjellige metodene.

Vil du vite mer om hva vi fant ut, så finner du artiklene her:

Avalanche decision-making frameworks: Classification and description of underlying factors (Markus Landrø, Gerit Pfuhl, Rune Engeset, Miriam Jackson and Audun Hetland in Cold Regions Science and Technology, vol. 169, January 2020, 102903)

Avalanche decision-making frameworks: Factors and methods used by experts (Markus Landrø, Audun Hetland, Rune Engeset and Gerit Pfuhl in Cold Regions Science and Technology, Available online from 31 October 2019, 102897)

Snøskred i studieprogram og -emner i Norge

Studentutvalget i Norskred består av studenter som skriver oppgaver med snøskred som tema. Utvalget for studieår i 2018/2019 har laget en rapport for å kartlegge studieprogram og -emner ved universiteter og høgskoler i Norge.

Studentutvalget ved Fonnbu i januar 2019 (f.v. Emil Solbakken (HVL/NTNU), Ørjan Søderblom (HVL/UiO), Håvard. T. Larsen (UiB/UiO), Brage J. Heill (HiVolda/UiT) og Thomas A. Stormoen (NTNU)).

Bidrag fra instituttene

Studentutvalget har tatt utgangspunkt i informasjon som det har fått direkte fra studiestedene og via informasjonssider på studiestedenes nettsider. De kursene som er tatt med i oversikten, er enten direkte eller indirekte relevante for studenter med interesse for snøskred. Det kan for eksempel være at et kurs inneholder enkelte forelesninger med snøskred som tematikk.

Mange emner, begrenset spesialisering

Flere av studiestedene i Norge har studieprogrammer som innlemmer elementer med snøskred, men få programmer har rene emner om snø og snøskred. Oversikten inneholder både geofag og friluftsliv og andre tverrfaglige vinklinger der økonomi, psykologi og risiko inngår.

Rapporten gir en oppsummering av oversikten som studentene har klart å skaffe til veie. Det finnes antakelig noen flere emner enn de som er med i rapporten. Dessuten kan flere studiesteder tilby utveksling både i Norge og utlandet og på den måten legge til rette på andre måter enn gjennom standard studieløp på eget institutt.

Som et alternativ til å fullføre en hel grad med snøskred som tema, er det naturligvis også gode muligheter for å innlemme snøskred som et mindre tema i et studium med et annet hovedfokus.

Et interessant neste steg ville være å gjøre en kartlegging av hvilke kompetansebehov som finnes i bransjen i dag for deretter å gi konkrete innspill til lærestedene om hvilke fag de bør styrke eller videreutvikle.

Bransjebehov og videre fagutvikling

Studentutvalget anbefaler at rapporten brukes av nåværende og fremtidige studenter som verktøy for å finne fram til de mulighetene som allerede finnes innen snø- og snøskredfaget i utdanningssektoren. I tillegg anbefales det at studiestedene bruker rapporten som grunnlag for eventuell videreutvikling av sitt studieprogram.

Styret i Norskred takker Thomas A. Stormoen, Ørjan Søderblom, Emil Solbakken, Håvard T. Larsen og Brage J. Heill for godt arbeid og nyttig oversikt.

Studentutvalget ved Fonnbu, januar 2019

Worskhop på Skredkonferansen

I samarbeid med Skredkonferansen på Voss 1.-3. november har vi fått mulighet til å fylle workshopene dagen i forveien (torsdag 31. oktober) med faglig innhold.

Workshopene ble gjennomført 31.10.2019, les mer her.

Vi har lagt opp til fire workshoper som illustrerer det faglige spennet i medlemsmassen. Vi har ett løp for teknologer/naturvitere som sysler med kartlegging, sikring og varsling et et annet løp for lærere/veiledere som har ansvar for grupper på tur. Programmet for workshopene ser du nedenfor. På melding skjer på skredkonferansen.no.

For lærere og veiledere:

Workshop 1: Skredlære i folkehøgskolen (kl. 10-13)

Dette er en idedugnad som retter seg mot undervisningspersonell i folkehøgskolen eller tilsvarende virksomhet. En spørreundersøkelse fra sist vinter om skredlære og –sikkerhet i folkehøgskolene blir presentert som grunnlag for videre diskusjon.  Deltakerne bidrar med egne erfaringer og tanker om temaet.

Workshop 2: Søk og redning med organiserte grupper​ (kl. 14-17)

Workshopen retter seg mot lærere og veiledere som underviser grupper i søk og redning i snøskred. Instruktør Manuel Genswein fra Sveits gir deltakerne didaktisk og pedagogisk tilnærming til gruppesjekk, bæring av sender/mottaker, utfordringer med interferens, søkefaser og metoder for framgraving. 

For teknisk/naturvitenskaplig målgruppe:

Workshop 3: Sikringshåndbok, bransjestandard og fagverktøy ​(kl. 10-13)

Denne bolken er retta mot fagfolk som utfører, bestiller eller forvalter skredfarevurdering for bebyggelse og infrastruktur. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) presenterer arbeidet sitt med sikringshåndbok, gir status om utvikling av bransjestandard for faresonekartlegging av snøskred og svarer på spørsmål om ulike kartverktøy som er utviklet til hjelp i faresonekartlegging og vurdering av skredfare i byggesak. 

Workshop 4: Lokal snøskredvarsling (kl. 14-17)

Denne erfaringsutvekslingen er retta mot fagfolk som er involvert i daglig, lokal snøskredvarsling, enten som rådgiver, kunde eller forvalter. Vi drøfter ulike tema som sannsynligheter og usikkerheter i formidlingen av snøskredfare for bebyggelse og andre avgrensede objekter. Vi ser oss selv i en internasjonal kontekst og drøfter hvilke behov brukerne har og hvilke utfordringer som finnes på veien fram mot ferdige varsler.​

For alle deltakere på workshop:

Tida mellom 13 og 14 er avsatt til lunsj og frivillig besøk på Beredskapstoget, et samarbeidsprosjekt mellom Bane NOR, ​Helse Bergen, Politiet, brannvesenet, Sivilforsvaret og flere frivillige organisasjoner 

Påmelding foregår på skredkonferansen.no. Spørsmål om det faglige innholdet på workshopene kan rettes til norskred@norskred.no

Hils på studentutvalget

Norsk skredfaglig forening har en ordning for å opprette faglige utvalg som setter av litt tid for å se på spesielle saker som kan være interessante på tvers av bedrifter og organisasjoner. Studentutvalget ble det første utvalget som ble opprettet.

Norskred har i dag om lag 20 studentmedlemmer. Disse har assosiert medlemskap i foreningen mens de jobber med relevante studentoppgaver og i den første tiden etter at de har avsluttet studiet. Da kan de søke ordinært medlemskap. Studentutvalget består av fem engasjerte studenter som ivrer litt ekstra for at studentene skal få tilgang til relevante fag, lærerike sommerjobber og etter hvert mulighet til å skrive spennende oppgaver om snø, snøskred og håndtering av snøskredfare.

Det er mer enn nok å bruke tida på mens man er student, så studentutvalget må prioritere hardt. De har satt seg som mål å lage en rapport til sommeren med oversikt over snøskredfaglige studietilbud i Norge og tips til hvordan nye studenter kan gå fram for å skaffe kompetanse og sette sammen et målretta studieløp. De gir også råd til styret om hva Norskred kan gjøre for at studentene skal finne fram i fagmiljøet, i jakten på litteratur, oppgaver, ressurspersoner, sommerjobber og aktuelle veiledere. De ivrer også for at avsluttede studentoppgaver skal bli kjent for fagmiljøet, gjennom publisering, presentasjoner og diverse fagtreff.

Sammensetning

Det første studentutvalget ble opprettet ganske raskt etter Skredkonferansen 2017 på Åndalsnes. Siden studietiden går fort, har det allerede vært noen utskiftinger i gruppa. For tida består utvalget av Ørjan Søderblom (Oslo), Emil Solbakken (Trondheim), Brage J. Heill (Tromsø), Thomas A. Stormoen (Trondheim) og Håvard Toft Larsen (Oslo). Til sammen har de fag fra Høgskulen på Vestlandet (geologi og geofare), NTNU (geologi og tekniske geofag), Universitetet i Bergen (geovitenskap), Universitetet i Oslo (geofag), UNIS, Høgskulen i Volda (friluftsliv og naturguide), Universitetet i Tromsø (idrettsvitenskap) og gjennomført utveksling hos University of Montana (snow science) og Universitetet i Torino. I tillegg har flere bakgrunn fra vinterfriluftsliv, ski og skred på folkehøgskolene i Alta (Ski og skred), Nordfjord og Valdres.

Vi spurte medlemmene i studentutvalget om hvordan de fikk interesse for snø og snøskred og ba dem beskrive sitt nåværende engasjement i faget.

Ørjan Søderblom (26), HVL og UiO, leder i studentutvalget

Ørjan Søderblom

Ørjan fikk øynene opp for snø og snøskred gjennom sin interesse for vinterfriluftsliv og ferdsel i tidvis bratt terreng, men også gjennom studier. Allerede fra starten av utdanningsløpet skjønte han hvilken retning han ville gå, et valg han har fått bekreftet underveis. Han er nå masterstudent ved UiO og leder av studentutvalget i Norskred. I vinter skriver han masteroppgave om snøfysikk basert på kontinuerlige temperaturmålinger i snødekket og ulike modeller. Ørjan er ferdig utdannet til våren (2019) og er dermed også jobbsøkende.

Emil Solbakken (29), HVL og NTNU

Emil Solbakken

Emil vokste opp med bortoverski på Østlandet og fikk sansen for skikjøring i brattere lende etter en vinter i Chamonix. Snøskred var først noe han ville lære mer om for trygt å kunne kjøre litt brattere. Spørsmålene ble imidlertid langt flere enn svarene, og han er nå snart ferdig utdannet ingeniørgeolog med både bachelor- og masteroppgave rettet mot snø og snøskred. Emil er opptatt av de fysiske prosessene som skjer i snødekket og hvordan forståelsen av disse sammen med ny teknologi kan hjelpe oss å håndtere skredfare. Masteroppgaven ved NTNU skal leveres sommeren 2019.

Thomas Austin Stormoen (23), NTNU

Thomas Austin Stormoen

Thomas har alltid vært interessert i naturfag og friluftsliv. Etter å ha startet med skikjøring i og ved skredterreng, ble det raskt naturlig å kombinere de to, og interessen for skredfaget har bare økt de siste årene. Thomas har gjennomført flere kurs og brukt mye tid i fjellet de siste årene. Han studerer tekniske geofag (sivilingeniør) på NTNU i Trondheim, og han skal snart begynne å spesialisere seg. En retning innen geofarer og snødynamikk vil fenge ham, gjerne også med innslag av meteorologiske elementer. Dette semesteret er Thomas på utveksling i Torino, Italia. Før det var Thomas leder i studentutvalget.

Brage Jorunnson Heill (24 år), HiVolda og UiT

Brage Jorunnson Heill

Brage liker å stå på ski og fikk øynene opp for snøskred gjennom bachelorstudiet i friluftsliv og naturguide i Volda. Han studerer nå master i idrettsvitenskap ved UiT med mål om å skrive om menneskelige faktorer i skredterreng. Han ønsker å kunne mest mulig om skred, spesielt menneskelige faktorer slik at han kan føle seg mer trygg på tur alene og sammen med andre. Motivasjonen ligger i et sterkt ønske om å bli folkehøgskolelærer eller lærer i friluftsfag og kunne ha fine og trygge turer med elever.

Håvard Toft Larsen (25), UiB og UiO

Håvard

Håvard fikk interessen for snøskred da han gikk på Nordfjord folkehøgskole og begynte med toppturer der. Siden det har han tatt flere skredkurs og workshops inkludert ‘Ski og Skred’ ved Alta folkehøgskole.
Han er nå i gang med en mastergrad i geofarer og geomekanikk ved UiO og blir ferdig våren 2020. I masteroppgaven skal Håvard undersøke om det er mulig å bruke maskinlæringsalgoritmer til å forklare romlig fordeling av snøskredhendelser som blir observert i ‘Satskred‘-prosjektet. Han bruker da værdata fra griddene i xgeo.no. Utenom dette har han et engasjement for å utvikling av nasjonale KAST-kart for NVE.

Treff på Fonnbu

11.-13 januar 2019 fikk studentutvalget låne skredforskningstasjonen Fonnbu fra NGI. Der fikk utvalgsmedlemmene tid til å bli bedre kjent med hverandre, sette seg inn i historien til Fonnbu, Ryggfonn og Grasdalen, ta en observasjonstur sammen og ikke minst legge noen planer for arbeidet i studentutvalget. Snødekket rundt Fonnbu var forresten ganske ustabilt da studentene var der, noe som gjorde det ekstra interessant å vurdere forholdene og registrere gode observasjoner i regObs. Dagen etter at de reiste ned igjen, ble rv. 15 gjennom dalen stengt pga. skred og skredfare.

Studentutvalget ved Thomas, Ørjan, Emil, Håvard og Brage utenfor skredforskningsstasjonen Fonnbu (NGI).
En tur ut lørdagen var både lærerik og nyttig (foto: Håvard Toft Larsen).
Forholdene i snødekket var langt fra trivielle
Litt av tiden på Fonnbu gikk naturligvis med til å sette seg inn i historien til stedet. Her ser vi NRK-journalist og tungtvannshelt Joakim Rønneberg besøke NGI-nestor Karstein Lied på Fonnbu i 1976.

Innspill til studentutvalget

Studentutvalget vil innimellom fag og oppgaveskriving se på sakene som kan være interresant for nåværende og kommende studenter i snøskredfaget. Har du forslag og informasjon til studentene, kan dette sendes til norskred@norskred.no som formidler videre til studentene.

Nye studenter kan søke studentmedlemskap her.